Dominans og hierarki
Ulven
Gamle teorier gikk ut på at en ulveflokk alltid har et ledende alfa-par. Ordet ”alfa” assosierer vi gjerne med dominans hierarki basert på makt. De øvrige i flokken er da underlegne men kan forsøke å klatre på rangstigen / kjempe om makten. På 1960-tallet fant man imidlertid ut at all tidligere forskning var basert på ulv og andre dyr som lever i fangenskap. Det vil si individer som var tvunget til å leve sammen eller hadde begrenset tilgang på ressurser. Det var altså fangenskapet som førte til hierarkiet, et hierarki man ikke kunne se hos viltlevende dyr.
I naturlig vill tilstand vil individer som ikke passer inn i flokken søke ut og eventuelt danne sin egen flokk. Det har de ingen mulighet til i fangenskap. Vi vet også at dyr som ikke trives i fangenskap kan utvikle langvarige stressproblemer, noe som igjen kan føre til atferdsproblemer og uro. Da vil det raskt kunne oppstå konflikter.
Ser vi på ulver i vill tilstand, så består flokken av en familie med voksne foreldre og barn i ulike aldre. Det er ro, harmoni og svært få konflikter i en vill ulveflokk. De ligger tett inntil og varmer hverandre når de sover. Alle i flokken har forskjellige oppgaver og de samarbeider under jakt. Alt dette er faktisk nødvendig for at individene og flokken skal overleve. Valpene kan bli i flokken til de er voksne. Alle er i utgangspunktet reproduserende ulver og ingen har medfødt permanent sosial status. Foreldre vil alltid være foreldre og ha en naturlig ledende rolle i flokken.
Det er med andre ord en ikke maktbasert rangordning. Det man tidligere så på som underkastelse basert på tvang, ser man i dag på som noe som skjer frivillig av hengivenhet og kjærlighet.
Hunden
Vi vet at hunden stammer fra ulven. Mye kan fortsatt sammenlignes, men det er også vesentlige forskjeller. Vi kan derfor ikke
si at en hund er en ulv. Hunden har utviklet seg mye siden domestiseringen (hundens tilpasning til et menneskeskapt miljø) startet for tusenvis av år siden. Den er et sosialt dyr som har behov for selskap, men lever ikke lenger i stabile flokker. Hunden er mer opptatt av tilknytning til mennesker enn andre hunder.
Studier viser at ulven er et selvstendig dyr som løser oppgaver selv, mens hunden oppsøker oss for hjelp omtrent slik barn gjør. Hundens måte å kommunisere med oss mennesker på er helt unik og annerledes enn hvordan de kommuniserer med hverandre.
Hva er dominans hos hunder?
Det har versert mange myter rundt dette med dominans, og tidligere ble dominans sett på som roten til alt ondt hos hund. Det kunne være alt fra trekking i båndet, hopping på mennesker, stjeling av brødskiva til minstemann, tissing inne, knurring eller utagering mot andre dyr og mennesker. Slik kunne vi fortsatt i det uendelige. I dag vet vi at disse mytene ikke stemmer, men dessverre finnes det fortsatt mennesker som tror på dem. Når man jobber med hund er det viktig å ta til seg den nye kunnskapen som stadig finnes.
I etologien (det biologiske studiet av dyrs atferd),
dreier dominans seg enkelt sagt om å ha «førsteretten til en ressurs».
Dominans beskriver roller i et forhold mellom individer. Rollene kan endre seg fra gruppe til gruppe eller fra situasjon til situasjon.
Dominans er altså ikke et personlighetstrekk eller noe en hund er hele tiden. Personlighet er noe som er stabilt over tid. Å si at «hunden min er dominant» blir derfor ikke riktig.
Dominans handler om hvem som har aller mest lyst på, eller aller størst mulighet til å vinne en ressurs begge vil ha. Ressurser kan være liggeplassen, maten, kosen, leken etc. Alle individer er forskjellige og bryr seg mer eller mindre om ulike ting. Kanskje er det lettere å forstå om vi sammenligner med oss selv.
- Se for deg at du og en annen person går mot det eneste ledige setet på bussen. Dere leser hverandre og vurderer situasjonen. Den ene tenker at det ikke er så viktig, og lar den andre «vinne» ved å få sette seg på setet.
- Du og en venn deler en pose med boller. Når det er en bolle igjen, er du høflig og lar vennen din få den fordi du vet at vedkommende er veldig glad i boller.
Individer som bor sammen eller kjenner hverandre, vet hva som har stor verdi for den andre.
- Tenk deg to hunder som bor sammen. Kos er veldig viktig for «Fido» mens «Balder» er kjempeglad i tyggeleker. Dette vet begge hundene av erfaring. Når det er kos på gang lar «Balder» «Fido» få kos først. Kommer de over en tyggeleke er det «Fido» som lar «Balder» få tyggeleken først og venter tålmodig på sin tur.
Her endrer altså rollene seg fra situasjon til situasjon. Selv om man vinner én ressurs betyr det ikke at man alltid har førsterett på ting. Man er ikke alltid dominant.
Høflighet, vennskap og erfaring har innvirkning på hvem som vinner ressursen. Den som «taper» gjør det helt frivillig, uten tvang.
Når to hunder ikke «blir enige» oppstår ikke dominans. Kanskje er det bare to fremadstormende uerfarne unge hunder som ikke har lært hva høflighet er ennå? Kanskje kan det være at en eller begge hundene har atferdsproblemer eller ikke har lært hvordan de bør oppføre seg i møte med andre?
Her er to typiske hendelser som ofte misforstås.
- Hund som rir på annen hund eller menneske gjør ikke dette for å dominere. Den kan gjøre det som en overslagshandling på grunn av frustrasjon eller stress. Da tyr hunden gjerne til en naturlig atferd som den kan godt, som for eksempel seksualatferd.
- En hund som truer og presser andre hunder ned i bakken er ikke dominant i relasjonen. Den er gjerne usikker og trenger sosial trening.
Dominans kan ikke ses på som årsaken til problematferd. Dominans handler om å oppnå noe på en fredelig måte uten konflikt. Hunder som ikke respekterer at en annen allerede har en ressurs og f.eks. stjeler ballen til den andre, er bare en pøbel som ikke blir særlig populær. Den er ikke i hvert fall ikke dominant i situasjonen.
Forholdet innad i en gruppe med hunder kan endre seg dersom gruppen forandrer seg. Det kan være at en hund går ut av gruppa eller en ny kommer inn.
Dominans er noe vi gjerne kan være klar over at finnes som en del av kommunikasjonen mellom hunder, men som vi vanligvis ikke trenger å bry oss noe særlig om. Behovet for dominans oppstår når det er fare for uenighet, men når dominans først er tilstede er det ro og orden, ingen konflikter. Det er mye annet i kommunikasjonen mellom hunder, som er viktigere å fokusere på for en hundeeier.
Hvordan er så hundens dominansforhold til oss mennesker?
I relasjoner mennesker i mellom kan dominans dreie seg om å herske, tvinge eller være aggressiv på andres bekostning. I relasjoner mellom hunder dreier dominans seg om å ha førsteretten til en ressurs ved at den andre parten frivillig velger å trekke seg. Det er altså ingen tvang hos hunder. Dominans kommer nedenfra og ikke ovenfra. Sannsynligvis er denne betydelige forskjellen en medvirkende årsak til alle mytene og misforståelsene rundt dominans hos hund. Det samme gjelder lederskap da dette er et begrep som stadig forveksles med dominans.
Mange brister i forholdet mellom hund og menneske ble tidligere forklart som dominans problem. Løsningen man ble anbefalt var som regel å «sette hunden på plass» for å «vise hvem som er sjefen». I dag vet vi at hunder leser og ser på mennesker annerledes enn de ser på andre hunder. Vi er mennesker og hunder er hunder. Det er med andre ord svært lite som tyder på at hunder har samme dominansforhold til mennesker som de har til hunder. Vi mennesker er smartest og styrer alle de viktige resursene i hundens liv, som mat, kos, lek, turer osv. I så måte er vi overlegne, de med nøkkelen til alt. Vi trenger derfor ikke bevise eller forsvare vår dominans eller vårt lederskap. Myter som at vi mennesker alltid skal «gå først ut døra», «spise først», «vinne i lek» osv. er faktisk bare misforståtte myter.
Vår oppgave er å lære hundene våre riktig atferd. Dominans og læring har ingen sammenheng. Ved læring er det samarbeid, tillit og fortrolighet som er det vesentlige.
Les gjerne også: Lederskap eller familierelasjon
